– Verden er plutselig annerledes
I neste Hold Pusten kan du lese om hvordan det er å være stråleterapeut ved Stavanger univesitetssjukhus, i serien Min arbeidsplass. Situasjonen der er, som ved røntgen- og stråletarpiavdelinger ellers i landet, sterkt preget av situasjonen i forbindelse med koronapandemien, her kan du se hva de skriver om det. Hele saken kan du lese i papirutgaven som kommer ut mandag 6. april.
Covid-19 og stråleterapiavdelingenVerden har plutselig blitt annerledes enn hva vi er vant med. Grunnet virussituasjonen har avdelingen laget flere nye rutiner. CT kjører program på dagtid som vanlig med fast personell. På behandlingsmaskinene kjører vi dag- og kveldsskift med fast personell som behandler de samme pasientene fra dag til dag. Det kjøres skiftordning på doseplan også. Her har vi i tillegg flyttet det ene teamet til et annet rom. Tiltak er også satt i verk for rominndeling og bruk av disse arealene. Avdelingen er nå delt opp slik at hvert skift har hver sine områder; to pauserom, egne toaletter og lignende for å unngå kontakt mellom skiftene.
Nye retningslinjer for stråleavdelingen vedrørende fraksjonering av behandlingsopplegg er blitt satt i verk for mange pasientgrupper. Endringene fører i hovedsak til et forkortet pasientforløp. Den største endringen ser vi for cancer mammae-pasienter, hvor det i tillegg til færre oppmøter blir færre pasienter som mottar pustestyrt behandling. Den nye prosedyren baseres på internasjonal konsensus for håndtering av brystkreftpasienter i denne spesielle situasjonen. Pasientene som faller inn i denne gruppen, får behandling i fraksjonering 26 Gy gitt med 5 fraksjoner på én uke. Man forventer lik effekt og ikke økt toksisitet sammenlignet med konvensjonell fraksjonering 2,67 Gy x 15.
Det er en krevende og travel periode. Vi tilstreber naturligvis å holde avstand, ha god håndhygiene og å være så få folk som mulig samlet. Samarbeidet mellom de ulike arbeidsgruppene her på avdelingen er fortsatt godt ivaretatt. Det er i grunnen en god anledning til å være kreativ og finne nye løsninger som kanskje viser seg å være brukbare også etter pandemiens slutt.SUZANNE WICK, STRÅLETERAPEUT
