Mammografi

Brystimplantater kan skjule små svulster

Det oppdages færre kreftsvulster blant kvinner med brystimplantater i forbindelse med mammografi, viser studie. Samtidig er svulstene som påvises i denne gruppen, større, og de har oftere spredning.

Publisert

– Hvis man har implantater, kan det være vanskeligere å se små svulster fordi implantatene kan skyve på og skjule svulstene, sier Mammografiprogrammets leder, Solveig Hofvind, til Hold Pusten.

Jeg tror ikke kvinner er klar over at et implantat kan gjøre det vanskeligere å oppdage visse ting på mammografi.

Siri Helene Bertelsen Brandal, radiolog

Hun har ledet studien som analyserte data fra Mammografiprogrammet i perioden 1996 til 2016, og som er publisert i Tidsskrift for den norske legeforening. Hovedforfatter er LIS i patologi ved Oslo universitetssykehus Emma Caroline Bekkelund Sondén.

– Mammografiscreening oppdager i utgangspunktet kreftsvulster på et tidligere stadium, fortsetter Hofvind.

– Men vi finner at det er lavere risiko for å få påvist kreftsvulster på mammografiscreening blant de som har implantater, men sjansen for at man finner kreft med spredning er større.

Ifølge studien, som tidligere er omtalt i Dagens Medisin, har kvinner med implantat 30 prosent lavere sannsynlighet for å få påvist brystkreft enn kvinner uten implantat. Svulstene som blir funnet hos de med proteser, er imidlertid større og har oftere spredning til lymfeknuter i armhulen.

– At man finner færre, betyr dermed ikke at de ikke er der, men at kvinnene går lenger med svulstene før de oppdages, understreker Hofvind.

Ikke overraskende

– Resultatene av studien var ikke veldig overraskende, fordi hos mange med proteser får man ikke fullstendig oversikt over brystet på mammografi, sier Siri Helene Bertelsen Brandal overfor Hold Pusten.

– Derfor er det sannsynlig at vi ikke klarer å fange opp alt når vi screener med mammografi.

Hun er radiolog på Brystdiagnostisk senter ved OUS og deltok også i studien.

– Men det som var nyttig med studien, var å se at dette faktisk var tilfellet, fortsetter hun.

Brystproteser tillater ikke at røntgenstrålene går gjennom, og alle svulster som ligger i stråleretningen bak eller foran protesen, blir ikke framstilt i mammografi.

Per Skaane, radiolog

Per Skaane, radiolog og tidligere overlege ved Oslo universitetssykehus, uttaler også til Hold Pusten at studiens funn var som forventet.

Han har blant annet skrevet en leder i Tidsskrift for den norske legeforening hvor han omtaler temaet.

– Brystproteser tillater ikke at røntgenstrålene går gjennom, og alle svulster som ligger i stråleretningen bak eller foran protesen, blir ikke framstilt i mammografi, understreker han.

Kan følges opp med UL eller MR

Selv om implantater kan gjøre mammografi mindre effektivt med hensyn til å oppdage små svulster, så avklarer Skaane at mammografi er den bildediagnostiske metoden som anbefales for kvinner med gjennomsnittlig risiko for å utvikle brystkreft, også de med proteser, altså.

– Hvis det er kvinner med for eksempel genetisk høyere risiko for brystkreft derimot, så vil de fleste anbefale supplerende undersøkelser som ultralyd eller MR, presiserer han videre.

Det er følgelig risikoen snarere enn implantatet som er er avgjørende for eventuelle tilleggsundersøkelser.

– Og hvorvidt man skal følge opp med ultralyd eller MR, er et skjønnsspørsmål, sier radiologen videre.

Sier vi ja til at de som på eget initiativ setter inn proteser av kosmetiske årsaker skal få tilleggsundersøkelser, så synes jeg det er vrient i forhold til andre grupper, for eksempel de med tett kjertelvev.

Solveig Hofvind, leder for Mammografiprogrammet

– Personlig mener jeg man bør følge opp med ultralyd hvis kvinnen med proteser ikke har kuler eller andre symptomer på kreft.

Også Solveig Hofvind legger vekt på at mammografi er den anbefalte metoden for å screene for brystkreft, også blant de som har implantater.

– Ultralyd gir ikke noe alene fordi man her blant annet ikke ser kalk som er et signal på at det kan være forstadier til kreft, sier hun.

– Og på MR så har man mange falske positive, så da kan man risikere å utrede mange unødvendige funn.

Skulle alle kvinner med brystimplantater tilbys et videre screeningtilbud, så understreker hun at vi beveger oss over i stratifisert screening.

– Og sier vi ja til at de som på eget initiativ setter inn proteser av kosmetiske årsaker skal få tilleggsundersøkelser, så synes jeg det er vrient i forhold til andre grupper, for eksempel de med tett kjertelvev, sier Hofvind.

Modifiserte mammogrammer

Brandal legger vekt på at det for kvinner med implantater uansett er lurt å gå til mammografi.

– For det er ikke slik at vi aldri ser tidlige forandringer hos de med proteser, presiserer hun.

I dag tas det dessuten modifiserte bilder.

– Det er viktig at disse modifiserte bildene blir så gode som mulige, sier hun videre.

– For når radiografen her prøver å dytte proteser bakover, får man mer vev foran som man kan ta bilder av. Og spesielt hos kvinner som har protesen bak muskelen, kan man få god oversikt av brystvevet med denne teknikken.

Skaane sier denne teknikken vil gi en god oversikt over brystvevet hos de fleste kvinner med proteser.

– Men utvikling av mye bindevev i den fibrøse kapselen som dannes omkring protesen, kan ofte føre til såkalt kapselkontraktur, og dette kan vanskeliggjøre mammografiundersøkelsene ytterligere, inkludert de modifiserte bildene, sier han.

– Disse kvinnene bør tilbys supplerende ultralyd.

Brandal avklarer imidlertid at det ikke er hensiktsmessig med en utvidet screening generelt blant kvinner med implantater.

– Fordi hverken ultralyd eller MR er anbefalt som screeningmetode hos kvinner med moderat risiko for brystkreft, avklarer hun.

– Og det er fordi også hos kvinner med proteser, så vil problemet med at man får falske positive, være til stede.

Når det gjelder hvilke kvinner som skal følges opp med tilleggsundersøkelser, sier Brandal det primært er alle kvinner der det er påvist et uavklart mammografifunn, eller de som har kjent en kul eller andre symptomer i brystet som inndragning i hud eller væsking fra brystvorten.

– I første rekke er det ultralyd som brukes, og hos noen kvinner er MR aktuelt. MR benyttes hos kvinner med proteser, hvis det er snakk om proteselekkasje.

– Og som hos alle andre, ikke bare de med proteser, så bruker vi MR der man har konkrete funn eller hvor man har noe man prøver å utrede, men som man ikke har kommet i mål med på mammografi og ultralyd, utdyper hun.

Må være flinke til å kjenne etter selv

Både Brandal og Hofvind legger vekt på hvor viktig det er at kvinner informeres om hvilke konsekvenser et implantat har for senere mammografi slik at de kan gjøre et bevisst valg.

– Jeg tror ikke kvinner er klar over at et implantat kan gjøre det vanskeligere å oppdage visse ting på mammografi, sier Brandal.

– Fordi det er nok ganske få kvinner som legger inn proteser som har sett mammogrammene sine, og her er protesene en stor skygge som gjør det åpenbart at det er ting man ikke ser. Og velger de å legge inn proteser, så må de være flinke til å kjenne etter selv.

– Det blir veldig viktig at de lærer egne bryst å kjenne, vektlegger Hofvind.

Skaane sier at det faktisk kan være lettere for kvinner med implantat selv å kjenne en svulst på et tidlig nivå.

– Protesen blir på en måte et underlag som en presser mot og derfor kan en lettere oppdage en mindre svulst, sier han.

– Hvis det er en kul bak protesen, så kan ikke kvinnen kjenne denne, men de aller fleste svulster vil sitte enten foran eller på siden.

Han understreker derfor i likhet med Hofvind og Brandal at kvinnene må kjenne etter selv. – Samtidig bekrefter studien at kvinner, også de med implantater, bør møte opp i Mammografiprogrammet, uttaler han.

Hofvind legger også til at det har vært en utvikling innen proteser de siste ti årene, og at man får bedre bilder av bryst med proteser i dag enn for ti år siden.

– Vi jobber med flere studier, blant annet en hvor vi vil finne ut hvor mye protesene tåler av klemming, uttaler hun.post@holdpusten.no

Powered by Labrador CMS